Hver advent kommer NRK ut med årets julekalender, til stor forventning både for store og for små. Noen av dem blir umiddelbart til en suksess, mens andre dessverre går rett i glemmeboka og blir ikke tatt fram igjen neste år igjen. Men, så har du de enkelte som finner seg en helt egen plass i hjertet, og som seere rundt om i landet trofast ser på år etter år. Vi har tatt en titt på nordmenns søkevaner på Google knyttet opp mot disse tradisjonsrike julekalenderne på TV for barn, og sett på hvordan utviklingen av internett samtidig kan ha endret TV-vanene våre.

 

Internett har forandret TV-vanene våre

 

Med internett og streaming av innhold finnes det nå helt nye muligheter for å kunne se akkurat hva du har lyst til, og ikke noe som bestemmes av hva som skulle være på TV eller om du har DVD-en. Lineær-TV er for mange lengst blitt byttet ut av streamingtjenestene fra hundrevis av tilbydere, og kun nyheter på NRK og TV2, NRKs Gullrekka og Barne-TV synes å holde stand. Men så snart jula kommer og tradisjonene står for tur, vender vi som regel tilbake til det mer kjente og kjære. Samtidig i takt med at måten vi ser film og TV på har endret seg, har vi også fått nye vaner når det kommer til hvordan vi bruker internett. Hva søker vi på? Når søker vi? Og, ikke minst, hvem er det som søker? Selv om, skal det gjerne sies, flere av disse allerede var blitt introdusert lenge før internett var allemannseie.

 

De beste julekalenderne: Gamle og nye klassikere

 

I løpet av de 45 årene med julekalendere på TV har teknologien, både for privatpersoner og for samfunnet i sin helhet, tatt massive steg. Kun sju år før den første julekalenderen dukket opp på NRK – Jul i Skomakergata fra 1979 – hadde den første sendingen med farge-TV blitt sendt, og bare 4 år tidligere, i 1975, ble sendinger i farger sendt regelmessig. 

 

Som utgangspunkt har vi sett på listene til NRK og TV2 over de forskjellige julekalenderne for barn som har vært på skjermen i løpet av de siste 45 årene. Deretter har vi kunnet se på statistikken rundt de ulike TV-julekalenderne med analyseverktøyene Ahrefs og Google Trends, for å se hvordan de ulike julekalenderne rangerer.

 

Oversikt over julekalendere på TV for barn vist på NRK:

 

  • Jul i Skomakergata (1979, 1981, 1984, 1988, 1993, 1998, 2003)
  • Teodors julekalender (1986, 1991)
  • Jul i Portveien (1987, 1990)
  • Vertshuset den gyldne hale (1989, 1994)
  • Jul på Sesam stasjon (1992, 1996)
  • Amalies Jul (1995, 1997, 2000)
  • Jul i Blåfjell (1999, 2001, 2004, 2008, 2011)
  • Jul på Månetoppen (2002, 2011) 
  • Jul i Svingen (2006, 2009, 2011, 2017)
  • Barnas Superjul (2007)
  • Julekongen (2012, 2015, 2018)
  • Snøfall (2016, 2019, 2022)
  • Stjernestøv (2020)
  • Kristiania magiske tivolitheater (2021)
  • Snøfall 2 (2023)

 

Men vi skal heller ikke glemme at det fra TV2 særlig har vært to julekalendere for barn som har vært populære, «Den unge Fleksnes» fra 2010 og «Olsenbanden jr. Første kupp» fra 2001. Når vi først søker på de ulike kalenderne samlet på Ahrefs over alle søk gjort over en 10-årsperiode får vi en liste som kun er basert på søk gjort av internettbrukere, og de som faller utenfor har rett og slett ikke blitt særlig mye søkt på i løpet av de siste årene. Bare her danner det seg et tydelig bilde og vi får en liste som ser slik ut med de julekalenderne som folk har søkt merkbart på:

 

  • Jul i Skomakergata (1979) 
  • Jul i Blåfjell (1999)
  • Jul på Månetoppen (2002)
  • Jul i Svingen (2006)
  • Julekongen (2012)
  • Snøfall (2016)
  • Stjernestøv (2020)
  • Snøfall 2 (2023)

 

 

Prosentandel av totale søk per julekalender i desember (2003 – 2023) med resultater fra Ahrefs den 18. desember 2023

 

Kun disse julekalenderne har fått noen særlige søk opp gjennom tiden, og det er en god indikator på hvilke kalendere som er populære. Det skal også sies at alle disse kalenderne har blitt vist flere ganger, med Jul i Skomakergata på topp med 7 visninger mellom 1979 og 2003. Men før vi ser nærmere på tallene, begynner vi med starten.

 

Skomakeren, Tøflus og nellikspikere i appelsin

 

Den første julekalenderen på TV som barn kunne hygge seg med var Jul i Skomakergata fra 1979. Hele 5 ganger har vi kunnet sett hvordan Skomaker Andersen og følgesvennen Tøflus forbereder seg til julaften sammen med hele gata i den lille byen hvor de bor. Men vent, begynner ikke de barna å bli litt vel gamle nå? Skomakergata var populært for de som nå er 40 og 50 år, altså ikke en generasjon som har vokst opp med internett fra barnsben av. 

 

Herfra skulle det gå et stykke tid til den neste populære julekalenderen på lista, og imellom så finner vi kalendere som “Teodors julekalender”, “Jul i Portveien”, “Vertshuset den gyldne hale” (som også hadde tegnspråk i introduksjonssangen) og “Amalies jul” utover 80- og 90-tallet.

 

Tyve år etter at den første julekalenderen rullet over skjermene, kom “Jul i Blåfjell” ut i 1999, og er den som troner på topp om vi vender tilbake til kakediagrammet. Og like hakk i hæl følger “Snøfall”. “Jul i Skomakergata” ligger derimot på en skarve 8. plass blant søkeresultatene, og mest sannsynlig kan dette skyldes tidens tann. “Skomakergata” kom først på fjernsynet for mildt sagt noen år siden, og det siste året barn kunne se den som årets julekalender var tilbake i 2003. Så skal det derimot sies at det i år kommer ut en helt ny spillefilm basert på livet i den koselige gata, med Kåre Conradi som en gretten skomaker Andersen før handlingen i adventskalenderen.

 

“Jul i Blåfjell” ligger på topp og det kan nok skyldes både at den er god, men også at dette var kalenderen for den første generasjonen som regnes som “oppvokst på internett”, helt på randen av 90-tallet og over i tidlig 2000-tall. Denne gruppen brukere har både vokst opp med en trygg og god julekalender, men også med internett, og dette kan reflekteres også i søkene.  

 

Generasjon Snøfall

 

Den neste på lista er “Snøfall” fra 2016, et lite stykke foran tredjeplassen på søkeresultatene “Jul i Svingen” fra 2006. I år sendes også for første gang “Snøfall 2”, og det ser ut til at “Snøfall” er i ferd med å bli til en ny klassiker på samme skala som “Jul i Skomakergata”, “Jul i Blåfjell” og “Jul i Svingen”. Faktisk så har “Snøfall” tatt førsteplassen som den mest sette julekalenderen noensinne

 

På samme måte som at “Jul i Skomakergata” og “Jul i Blåfjell” har definert hver sin generasjon, kan man undre på om ikke det samme gjelder for “Snøfall”, med nesten tyve år mellom hver serie. “Blåfjell”-generasjonen har blitt voksne og selv fått barn, i tillegg til at de er ivrige internett- og streaming-brukere. Faktisk så kan man ved hjelp av søk få dannet seg et bilde av hvilke adventskalendere som er populære og kanskje trumfer de som vises akkurat det året. Om vi tar en titt på grafen under her, så kan vi se at selv om “Stjernestøv” var julekalenderen i 2020, så lå søkene på “Jul i Svingen” på topp.

Data hentet fra Google Trends i perioden 2015 – 2022 (manglende data for “Jul i Blåfjell”og “Jul i Skomakergata”)

 

I 2021 så de fleste også på tidligere kalendere og viet ikke årets julekalender “Kristiania Magiske Tivolitheater” mye oppmerksomhet, men vendte seg heller mot moderne klassikere som “Snøfall” og “Jul i Svingen”. 

 

“Vi blånisser låner og gir no’ tilbake”

 

Listen vi så sitter igjen med etter å ha sammenlignet hva folk har søkt på på Google med data hentet fra Ahrefs og Google Trends, blir derfor følgende:

 

  1. Jul i Blåfjell
  2. Snøfall
  3. Jul i Svingen
  4. Jul på Månetoppen
  5. Julekongen
  6. Stjernestøv
  7. Snøfall 2
  8. Jul i Skomakergata

 

Ting kommer og går og god kvalitet og gode minner tåler som regel å komme tilbake år etter år, og det er det de fleste av disse kalenderne har til felles også. Generasjon Snøfall har i hvertfall en helt ny julekalender fra Snøfall-universet å se fram til i år i “Snøfall 2”, og det skal bli spennende å se om vi har en helt ny klassiker som med tiden skyver 90-talls suksessen “Blåfjell” til sides.